TID er kunnskapsbasert praksis. Det foreligger flere vitenskapelige artikler som viser effekt og gjennomførbarhet av TID.

TID-studien er en vitenskapelig utprøving av TID-modellen i sykehjem der vi både målte effekt av TID på pasientnivå og på personal – og organisasjonsnivå. Metodeartikkelen finner du her: Study Protocol for the TIME-trial.

Ansvarlig for studien var Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom, Sykehuset Innlandet HF. Det ble rekruttert 33 sykehjem og 229 pasienter til studien der man etter loddtrekning har gitt halvparten av sykehjemmene intervensjonen og den andre halvparten ble kontrollsykehjem. Personalet i intervensjonssykehjemmene har fått opplæring i TID.  Kontrollsykehjemmene har fått en enkel undervisningsbolk om demens og utfordrende atferd, og fikk tilbud om samme opplæring i TID etter endt datainnsamling ca. ett år etterpå. Så og si samtlige av disse sykehjemmene tok i mot dette tilbudet.

Resultatartikkelen fra den delen av studien som omfatter en RCT (randomisert kontrollert studie) om effekter på pasientnivå, ble 1.juni 2017 publisert online i det anerkjente internasjonale tidsskriftet American Journal of Geriatric Psychiatry. Vi fant en klar signifikant og klinisk meningsfull reduksjon i agitasjon/aggresjon i gruppen som hadde fått intervensjonen med TID sammenlignet med kontrollsykehjemmene.  Som sekundære effektmål, fant vi reduksjon i depressive symptomer, vrangforestillinger og manglende hemninger til fordel for TID-gruppen i tillegg til en bedring i livskvalitet for disse pasientene. En link til fulltekst (pdf) endelig trykt versjon av artikkelen er lagt ut her: Targeted Interdisciplinary Model for Evaluation and Treatment of Neuropsychiatric Symptoms: A Cluster Randomized Controlled Trial. Lichtwarck AMGP 2018. 

Artikkelen som omfatter personalets erfaringer med bruk av modellen ble publisert 19.04.2018 i Aging & Mental Health. Denne studien er basert på 5 fokusgrupper fra et tilfeldig utvalg av 11 av de 17 sykehjemmene som fikk opplæring i TID. Hovedfunnene er at TID er en effektiv og gjennomførbar modell som bidra til økt mestring hos personalet i møte med komplekse utfordringer. Dette skjer blant annet ved at personalet opplever bedre struktur i arbeidet og en ny kreativ læringsprosess på arbeidsplassen. En link til artikkelen finner du her Experiences of nursing home staff using the targeted interdisciplinary model for evaluation and treatment of neuropsychiatric symptoms (TIME) – a qualitative study. Lichtwarck B. et al. Aging & Mental Health 2018.

En omfattende prosessevaluering av implementeringen av TID er publisert i 2019 i BMC Health Services Research.  Denne studien viser at høy deltakelse fra så mnage som mulig av personalet i opplæringsprogrammet og en engasjert ledelse var sentralt for god implementering. Videre fant vi at det gjennom refleksjonsmøtene ble skapt en ny kunnskap om beboeren og symptomene som ble felles for personalgruppa og som bidro til personsentrerte tiltak. En bred utredning og denne nye kunnskapen er sannnsynligvis en av de viktigste årsakene til den påviste effekten av TID på beboerne. Linken til denne artikkelen finner du her TIME to reduce agitation in persons with dementia in nursing homes. A process evaluation of a complex intervention. Lichtwarck, B. et al. 2019 BMC Health Services Research.

Annen forskning om TID:

En erfaringsartikkel fra alderspsykiatrien med TID basert på  kvalitative metoder er nylig publisert i det vitenskapelige Tidskriftet Aldring og Helse. Her presenteres erfaringer med bruk av TID i en avdeling på et psykiatrisk sykehus for personer uten demens.   Du finner artikkelen her: Link til artikkelen fra utprøving av TID i alderspsykiatrien: Myhre J Delt forståelse og felles forpliktelse Tidsskriftet Aldring og Helse 2018.

Artikkelen Kan kompleksitetsteori bidra til bedre forståelse og tiltak ved aggresjon, overgrep og forsømmelser i sykehjem? beskriver hvordan konsepter fra kompleksitetsteori kan bidra til å forstå hvorfor komplekse fenomener som aggresjon, overgrep og utelatt helsehjelp oppstår, og hvordan man best kan tilnærme seg disse både for å forebygge dem og redusere fenomenene når de først er oppstått. En pasienthistorie belyses ved hjelp av kompleksitetsteori. Artikkelen bygger på analyser og resultater fra dr. gradsavhandlingene til spesialsykepleier PhD Janne Myhre fra 2021 og spesiallege PhD Bjørn Lichtwarck.

Artikkelen How and why does it work? A video-based qualitative analysis of case conferences to reduce BPSD through the lens of Habermas’s theory of communicative action, er en kvalitativ analyse av filmopptak fra seks TID-refleksjonsmøter. Funnene viste at de teoretiske prinsippene bak TID, inkludert både personsentrert omsorg og den induktive strukturen til kognitiv atferdsterapi med utgangspunkt i pasientens situasjon, reflekterte mange aspekter av filosofen Habermas’ teori om kommunikative handlinger. Dette gjaldt særlig betydningen av å sette pasientens livsverden og de aktuelle utfordringene som det viktigste utgangspunktet for refleksjonsmøtene. Selv om refleksjonsmøter i praksis har blitt fremhevet som nyttige og brukes i en del modeller, er det ikke likegyldig hvordan disse refleksjonsmøtene er strukturert og gjennomført.

Et vitenskapelig prosjekt om spredning og implementering av TID i Norge utover den randomiserte kontrollerte studien er i gang i regi av Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom, Sykehuset Innlandet og EU-prosjektet JOINT ACTION for Quality in Residential Care. Dette gjennomføres ved systematisk å følge utviklingen av kursholderne som har gjennomgått TID kursholderkurset, og dermed kan arrangere TID basiskurs på egen hånd. Vi planlegger publikasjoner fra dette prosjektet etterhvert.  Mastergradsoppgaven, Fra forskning til praksis TID kursholderkurset – en prosessevaluering av spredning og implementering av en evidensbasert intervensjon ble publisert i 2020. Hovedfunnene i oppgaven er at effektiv formidling og implementering av komplekse intervensjoner kan oppnås ved å bruke kursholderkurs-tilnærmingen. Link til mastergradsoppgaven: Masteroppgave TID kursholderkurs – en prosessevaluering av spredning og implementering av en evidensbasert intervensjon.

Ny bok – som omtaler TID: Dumme pasienter og troll til pleiere? Ny forståelse av aggresjon, overgrep og utelatt helsehjelp i institusjon

I denne boka, som ble publisert i juni 2022, belyser forfatterne Bjørn Lichtwarck og Janne Myhre ny kunnskap om hvordan aggresjon, overgrep og utelatt helsehjelp utspiller seg i praksisfeltet, og beskriver ulike praksistilnærminger for å forebygge og redusere aggresjon, overgrep og utelatt helsehjelp i institusjon.  Forskning om disse fenomenene er også oppsummert, og boka er velegnet til helse- og omsorgsutdanningene.

Aggresjon, overgrep og utelatt helsehjelp beskrives som komplekse fenomener som er nært knyttet til hverandre, til dels overlappende, og ofte del av et og samme fenomen med felles risiko-, utløsende og vedlikeholdende faktorer. Betydningen av å forstå disse fenomenene i en helhetlig sammenheng både i forskning og praksis framheves. Boka tar for seg begreper og teorier om fenomenene og om kompleksitet, refleksjon, makt og ledelse i institusjon. I siste del presenterer forfatterne TID-modellen i detalj, og oppsummerer også forskning som er utført om TID og implementering av modellen.

Her en link til en smakebit på første kapittel: Dumme pasienter og troll til pleiere? (9788245035605) by Fagbokforlaget – Issuu

PRACTIC studien er en vitenskapelig utprøving av TID-modellen i hjemmetjenesten. Studien startet opp våren 2022. Hensikten med studien er å utvikle kunnskap om kjennetegn ved kriser hos sårbare (skrøpelige) personer som mottar hjemmetjenester i Norge, og teste ut og evaluere en intervensjon for å forebygge og tilnærme seg slike kriser. I intervensjonen ønsker vi å undersøke effekten av en tilpasset utgave av TID modellen for forebygging og tilnærming til kriser hos hjemmeboende. Protokollartikkelen for studien ble publisert i BMC Trials i mai 2024: PReventing and Approaching Crises for frail community-dwelling patients Through Innovative Care (PRACTIC): protocol for an effectiveness cluster randomised controlled trial | Trials (springer.com)