TID – en evidensbasert modell

TID er kunnskapsbasert praksis. Det foreligger flere vitenskapelige artikler som viser effekt og gjennomførbarhet av TID. Disse finner du lagt ut og beskrevet under fanen Publiserte artikler (forskning).

 

TID studien i sykehjem har vist at modellen er effektiv for å redusere agitasjon (uro og aggresjon) og andre atferdsmessige og psykologiske symptomer hos pasienter med demens i sykehjem. En klynge-randomisert kontrollert studie utført i 33 norske sykehjem med 229 pasienter viste en betydelig reduksjon i uro og aggresjon blant dem som mottok TID-intervensjonen sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke mottok undervisning om TID. I tillegg ble det gjennomført en prosessevaluering som viste høy grad av deltakelse, adopsjon, implementering og vedlikehold av intervensjonen, med en stor del av personalet som deltok i opplæringsøkter og fortsatte å bruke modellen etter studien. Studien avdekket også at TID-modellen førte til et skifte i læringsmetodene blant personalet, fra tradisjonelle til innovative, refleksjonsbaserte tilnærminger, noe som forbedret deres mestringsevne i håndteringen av komplekse symptomer. En viktig faktor for modellens suksess var utviklingen av en delt forståelse blant personalet om hver enkelt beboer gjennom strukturerte diskusjoner og en biopsykososial tilnærming, som ikke fullt ut ble fanget opp av generelle målinger av kunnskap og holdninger​.

 

Spredning og implementering av TID i Norge utover den randomiserte kontrollerte studien gjennomføres systematisk ved å følge utviklingen av kursholderne som har gjennomgått TID kursholderkurset, og dermed kan arrangere TID basiskurs på egen hånd. Mastergradsoppgaven: Fra forskning til praksis TID kursholderkurset – en prosessevaluering av spredning og implementering av en evidensbasert intervensjon er publisert og viser at effektiv formidling og implementering av komplekse intervensjoner kan oppnås ved å bruke kursholderkurs-tilnærmingen.

 

PRACTIC studien (forebygging og tilnærming til kriser hos sårbare (skrøpelige) hjemmeboende pasienter gjennom innovativ behandling og omsorg) har som hensikt å utvikle og tilpasse TID-modellen for å forebygge og tilnærme seg kriser hos sårbare (skrøpelige) personer som mottar hjemmetjenester. I studien tar man utgangspunkt i situasjoner der hjemmetjenesten opplever utfordringer med en mulig krise hos tjenestemottaker. En krise kan defineres som: «en prosess som påvirkes av indre og ytre faktorer der belastninger skaper en ubalanse som krever umiddelbar handling». Studien har et deltakende aksjonsforskningsdesign (PAR) i en seks måneders klyngerandomisert kontrollert studie (RCT). Studien vil bli gjennomført i 28 kommuner, med ca. 130 skrøpelige deltakere som mottar hjemmetjenester, og som er vurdert av tjenestene for å være i fare for å utvikle krise. Hver kommune (klynge) vil bli tilfeldig trukket ut til enten å anvende en lokalt tilpasset TID-modell (intervensjonsgruppen) eller fortsette med vanlig praksis (kontrollgruppen). PAR i kombinasjon med en RCT vil bidra til en tilpasning av intervensjonen til det lokale miljøet og behovene. Resultater fra denne studien vil foreligge i løpet av 2025.