I denne fasen skal en både teste ut i praksis de neste ukene de tiltakene en har blitt enige om på refleksjonsmøtet.  Tiltakene skal alltid drøftes med personen selv og eventulet pårørende før en prøver dem ut. I tillegg skal en foreta en evaluering av disse tiltakene.

Det legges ingen særskilte begrensninger på tiltakene. Tiltakene vil variere fra person til person. Listen over tiltak er uutømmelig: musikkterapi, erindringsterapi, økt fysisk aktivitet i form av for eksempel regelmessige turer, baking og andre daglige aktiviteter, aromaterapi, skjerming, grensesetting, validering, realitetsorientering, initiativ til mer involvering av pårørende, detaljert prosedyre for kommunikasjon under stell, fordeling av ansvar mellom pleiere osv. Tiltakene kan spenne fra endringer som har betydning for hele avdelingen eller mer målretta tiltak i forhold til den enkelte person. Medikamentelle tiltak er også aktuelle, men ikke-medikamentelle tiltak skal utprøves først så langt det er mulig. Tiltakene bør så skrives inn i det system avdelingen har fra før for planlegging av arbeidet med personen så som dagsplaner, ukeplaner, holdningsplaner, pleieplaner, behandlingsplaner osv.

Tiltakene en skal teste ut i denne fasen skal være SMARTe. Det betyr at en på refleksjons – og veiledningsmøtet i kolonnen for tiltak må beskrive tiltaket på følgende måte:

  • SPESIFIKT: beskriv i detalj hvordan tiltaket skal gjennomføres. Hvem dvs. helst navn på hvem har ansvaret for gjennomføringen.
  • MÅLBART: det må være mulig å registrere tiltaket og når tid den blir utført.
  • AKTUELT: tiltaket må kunne gjennomføres nå, ikke om flere uker. Når skal det starte?
  • REALISTISK: avklar om det er mulig å få dette til, for eksempel med dagens ressurser.
  • TIDSAVKLART: det må bestemmes hvor lenge vi skal forsøke tiltaket og når det skal evalueres.

I løpet av refleksjons- og veiledningsmøtet er det fastsatt hvilke tiltak som skal testes ut de neste ukene, hvordan og når tid disse skal evalueres. Som regel innebærer dette at en fortsetter de tidligere avtalte døgnregistreringer og etter en tid bruker de samme kartleggingsinstrumenter som en brukte i registerings- og utredningsfasen. En bør ha avtalt en dato for evaluering for eksempel på en ordinær legevisitt, annet møte eller om nødvendig avtalt et nytt veiledningsmøte.

Tiltaks – og evalueringsfasen bør som regel foregå over flere uker før en kan si noe sikkert om tiltakene en har iverksatt har hatt ønsket effekt. Det er viktig å ikke gi opp tiltakene for raskt da det kan ta flere  uker før en ser effekter.

En evaluering innebærer å diskutere gjennom disse fem punktene for hvert tiltak eller tiltakene samlet:

  1. Har tiltakene har vært gjennomført som planlagt?
  2. Hvis ikke tiltakene har vært gjennomført som planlagt, må en sjekke ut hvorfor. Vurder om de må justeres eller om man kan fjerne hindringene for gjennomføring.
  3. Har de hatt ønsket effekt på målsymptomene?
  4. Har de hatt uheldige effekter eller bivirkninger som betyr at de må endres eller stoppes?
  5. Skal en fortsette med disse tiltakene?  I så fall hvor lenge, og når og hvordan skal en gjennomføre neste evaluering?