TIDs – tips til refleksjonsmøtet:
Her finner du noen vanlige problemstillinger som ofte dukker opp på refleksjonsmøtet, og noen tips til drøftinger om disse:
« Tiltaket eller behandlingen virker bare av og til». Om å ikke kreve at en behandling eller et tiltak virker hver gang.
Tiltak behøver ikke å virke hver gang for at vi skal ta dem i bruk. Det holder at de gjør nytte noen ganger dersom de ikke krever for mye eller koster for mye å gjennomføre. Kanskje virker de hver tredje eller hver fjerde gang. Det kan være godt nok for å bruke et tiltak regelmessig. Det er bedre enn ingen effekt.
«Hun slår og kjefter bevisst? Det virker så planlagt.» Om redusert impulskontroll.
Noen ganger kan det se ut som personer med demens eller med andre alvorlige psykiske lidelser gjør vonde eller plagsomme ting «bevisst» eller planlagt. Det er lurt å skille mellom å kunne planlegge det en gjør og det å utføre selve handlingene. Ved demens har mange personer redusert impulskontroll slik at de ikke kan stoppe eller hindre lysten til å slå, rope, kjefte osv. De har med andre ord ofte ikke noe valg til å handle annerledes grunnet sin sykdom. Både evnen til å kontrollere atferd og å forstå konsekvensene av sin atferd er ofte redusert.
«Vi tror hun klarer mer enn hun egentlig gjør. Hun vil helst ha mest mulig hjelp.» Om eksekutiv svikt.
Personer med demens eller andre hjernelidelser kan noe ganger virke passive og ikke ville utføre enkle gjøremål som de rent fysisk ville klart, og kanskje også mentalt tilsynelatende skulle klart. Vi forventer at de skulle klare mer enn de faktisk gjør. Dette skyldes ofte det som kalles eksekutiv svikt. Det er hjerneskaden som gjør at de ikke klarer å sette i gang og/eller å fullføre en handling. Det skyldes ikke at de ikke vil, eller vil ha mest mulig hjelp, men de får det ikke til, og trenger mer hjelp enn vi tror til å komme i gang og/eller fullføre handlinger.
«Vi føler oss maktesløs. Ingenting vi gjør nytter. Han er like dårlig uansett». Om å redusere følelsen av maktesløshet.
Noen få personer med uro og aggresjon grunnet selve hjernesykdom vil noen ganger ha langvarige plager uansett hva vi gjør av tiltak. Det kan også gjelde ved alvorlig depresjon og angst. Det skyldes ofte i stor grad selve hjernesykdommen. Disse personene trenger vårt nærvær, å bli holdt i hånden, trøstet, sunget til, få godt stell og god mat osv. til tross for at ingenting synes å hjelpe mot de psykiske plagene. Da må vi justere ned våre egne forventninger om at de skal bli bedre på grunn av våre tiltak. Og samtidig må vi vite at det vi gjør ved å ta godt vare på dem og å trøste dem, gir mindre indre smerte hos dem selv om det ikke synes utenpå. Trygghet, trøst og varme er uvurderlig når en har det vondt. Selv om en ikke blir bedre. Å føle seg maktesløs dvs. tenke at en er uten makt, kan handle om et ønske om å «makte» mer enn det som er mulig å få til i virkeligheten, og samtidig undervurdere det gode en faktisk gjør.